– Dette er ikke holdbart, sier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet. – Elevene bør kunne kreve en plan for skoleåret ved starten i august der alle aktiviteter er med, og der det kommer klart frem hvordan elevene får det minstetall med undervisningstimer de har krav på, sier Skarheim.

Fylkesmannen har, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, utført stikkprøver på enkeltskoler. Disse stikkprøvene viser at fylkeskommunens manglende planlegging resulterer i at elevene mister relativt mange timer i løpet av et skoleår. Det er ved aktiviteter uten opplæringsmessig innhold, som ved oppstartsuker på høsten, juleavslutning og avvikling av eksamen at elevene får færre timer enn de har krav på. Disse aktivitetene må enten gis et opplæringsmessig innhold i samsvar med læreplanen, eller så må timene tas igjen på annen måte.

Utdanningsdirektoratet vil vurdere nye tiltak som sikrer at fylkeskommunene tar det ansvaret loven tillegger dem og oppfyller elevenes rett til et minste årstimetall.

- Vi vil invitere fylkeskommunene til et samarbeid, slik at vi kommer frem til en ordning som oppleves som god for både skolene og elevene, sier Petter Skarheim. - Manglende opplæring er en klar overtredelse av opplæringsloven og har direkte betydning for elevenes læringsutbytte. Derfor er dette en viktig sak, sier Skarheim.

I det nasjonale tilsynet ble det kontrollert om fylkeskommunene har et forsvarlig system for å sikre elevenes rett til et minste årstimetall. Samtlige fylkeskommuner hadde avvik etter dette kravet i opplæringsloven § 13-10 og læreplanverket.